Migrene

I siste utgave av The Global Burden of Disease Study, altså gjennomgangen av byrden forskjellige sykdommer skaper verden over, kommer migrene på sjette plass. Det antas at over 3 milliarder mennesker verden over led av enten spenningshodepine eller migrene i 2016 (1). En norsk studie antar at hele 33% av befolkningen har sykdommen i løpet av livet (2).

Migrener deles typisk sett inn i to hoved kategorier; migrene med aura og migrene uten aura.

Med aura

Med aura er en migrene der man opplever spesielle nevrologiske symptomer en stund før eller samtidig som hodepinen slår ut. Noen kan til og med oppleve noe som heter prodrom. Prodrom er symptomer som f.eks hyperaktivitet, utmattelse, lys/lydsensitivitet, gjentagende gjesping, synsforstyrrelser eller stiv og vond nakke som kommer timer eller dager før migrenen starter. Noen ganger kommer det etter migrenen, og da heter det postdrom. Postdrom er mindre vanlig (3).

Uten aura

Uten aura har ikke de spesielle nevrologiske symptomene før hodepinen slår ut. Denne hodepinen kan derfor være vanskeligere å skille fra andre typer hodepine som f.eks spenningshodepine. For å få diagnosen migrene uten aura, må man oppfylle følge følgende kriterier:

A) Minst 5 episoder som fyller kriteria B-D
B) Hodepine som varer 4-72 timer (uten vellykket behandling)
C) Hodepine som har minst 2 av følgende karakteristikker:

1. Kun på den ene siden av hodet
2. Pulserende karakter
3. Moderat eller svært smertefullt
4. Forverret av fysisk aktivitet

D) Mens hodepinen pågår er det mins én av følgende:

1. Kvalme og/eller oppkast
2. Lysskyhet og lydskyhet

E) Ikke bedre beskrevet at kriterier for en annen type hodepine (3).

Forebyggende medisiner

De som lider av hyppige migreneanfall kan via fastlege eller spesialist få tilbud om forebyggende medisinering. Det er flere typer medisiner som kan prøves, og valget tas ofte utfra pasientens helsetilstand og eventuelle andre medisiner som tas. Forebyggende medisinering mot hodepine kan også være med på å forebygge medikamentindusert hodepine. En artikkel i Tidsskriftet for den Norske Legeforeningen foreslår i 2012 at sykdomsbyrden fra migrene kunne vært redusert dersom flere av de som kvalifiserte til forebyggende behandling fikk tilbud om dette (4). Siden 2012 er det flere medisiner under utprøvning og det kan hende andelen av de som medisineres har endret seg.

Forebyggende medisinering kan redusere hyppigheten på anfall med 50% for opp mot 45% av pasienter med migrene, men mange velger allikevel å ikke ta de grunnet uønskede bivirkninger (5).

Alternativer til medisiner for behandling av migrene

Som nevnt over er det bivirkningene på forebyggende medisiner et problem for mange. I tillegg gir medisinene som brukes ved akutte anfall en dårlig effekt i mellom 40-70% av pasienter (med). Selv om man selvfølgelig utvikler nye og forhåpentligvis mer effektive medisiner, er det også rettet en del oppmerksomhet mot behandling som ikke innebærer medisinering. Den norske kiropraktoren Alexander Chaibi tok sin doktorgrad i kiropraktikk og behandling av migrene.

Han utførte et placebokontrollert studie som fant at de som ble behandlet med kiropraktisk manipulasjonsbehaneling fikk markant nedgang i migrene dager i forhold til de som ikke fikk behandling. Det var imidlertid ingen betydelig forskjell mellom behandling og placebo (6). En litteraturgjennomgang i 2011, fant at massasje, fysioterapi og kiropraktikk var trygge behandlingsalternativer for forebygging av migrene. I de undersøkte studiene, gav de lignende reduksjon i dager som forebyggende medisinering (7).

Kiropraktisk behandling

Studiene over viser at kiropraktisk behandling kan være med på å redusere antall dager med plage. Dette kan være et trygt og godt behandlingsalternativ spesielt hos pasienter som ikke tåler eller får tilfredsstillende effekt av medikamenter, eller av andre grunner vil unngå medisin. I tillegg til behandling, kan også kiropraktoren henvise videre ved behov, og hjelpe med kartlegging av triggere (8) slik at migreneanfall kan minimeres.

Kildehenvisninger

1. Global, regional, and national burden of migraine and tension-type headache, 1990–2016: a systematic analysis for the Global Burden of Disease Study 2016, ARTICLES| VOLUME 17, ISSUE 11, P954-976, NOVEMBER 01, 2018 Kilde
2. Hagen, K., Åsberg, A.N., Uhlig, B.L. et al. The epidemiology of headache disorders: a face-to-face interview of participants in HUNT4. J Headache Pain 19, 25 (2018). Kilde
3. Headache Classification Committee of the International Headache Society (IHS) The International Classification of Headache Disorders, 3rd edition. (2018). Cephalalgia, 38(1), 1–211. Kilde
4. Stovner, LJ., Tronvik E. Og Hagen K. Medikamentell profylakse ved migrene, Tidsskr Nor Legeforen 2012; 132: 1094-6 doi: 10.4045/tidsskr.11.1515 Kilde
5. Diener, H.-C., Charles, A., Goadsby, P. J., & Holle, D. (2015). New therapeutic approaches for the prevention and treatment of migraine. The Lancet Neurology, 14(10), 1010–1022. doi:10.1016/s1474-4422(15)00198-2 Kilde
6. Chaibi, A., Benth, J.Š., Tuchin, P.J. and Russell, M.B. (2017), Chiropractic spinal manipulative therapy for migraine: a three‐armed, single‐blinded, placebo, randomized controlled trial. Eur J Neurol, 24: 143-153. doi:10.1111/ene.13166 Kilde
7. Chaibi, A., Tuchin, P.J. & Russell, M.B. Manual therapies for migraine: a systematic review. J Headache Pain 12, 127–133 (2011). Kilde
8. Peris, F., Donoghue, S., Torres, F., Mian, A., & Wöber, C. (2017). Towards improved migraine management: Determining potential trigger factors in individual patients. Cephalalgia, 37(5), 452–463. Kilde