I tillegg til de umiddelbare smertene og begrensningen det innebærer, har også meniskskader en langsiktig konsekvens. Man ser at pasienter med tidligere meniskskader har større sjanse for å få om degenerative endringer og tidlig artrose (2).
Mente meniskskader var relativt problemfritt
Tidligere trodde man at menisken i kneet ikke var så viktig. Dersom den skadet, mente man at det var relativt problemfritt å fjerne deler av den slik at skaden ble borte (1, 3). Nå har heldigvis forståelsen av hvordan kneet fungerer utviklet seg. Nå vet vi at menisken er veldig viktig for å vedlikeholde helsen av hele leddet, og vi må derfor bevare så mye så mulig av menisken etter meniskskader (2). Menisken er viktig for både stabiliteten i kneet den fordeler vektbærende belastninger, en fungerer som støtdempning, og hjelper med ernæringsfordeling slik at omkringliggende strukturer holdes friske (1).
Menisken på innsiden av kneleddet har en økt sjanse for å bli skadet fordi den er knyttet til leddbåndet på innsiden av kneet. Menisken som ligger på yttersiden i kneleddet beveger seg mer, og har mindre sjanse for skader, foruten når fremre korsbånd har blitt skadet (2).
Meniskskader hos yngre
Hos yngre mennesker er meniskskader traumatiske. Det vil si at de skjer som en følge av en plutselig uønsket hendelse Som regel innebærer skademekanismen en rotasjon av kroppen når foten står plantet på bakken med bøy i kneet. For elder mennesker, er meniskskader ofte endel av en aldersrelatert degenerativ prosess (2).
Pasienter som får meniskskader er vanligvis aktive mennesker, og forekomsten er ganske balansert mellom menn og kvinner. Når en menisk er skadet, har man ofte smerter i kneet. Det gjør vondt å gå opp og ned trapper, og vridning av kneet er nesten alltid smertefullt. Kneet kan ofte klikke og låse seg i enkelte bevegelser og stillinger. Man mister ofte tilliten til kneet når menisken er skadet (4).
Stille diagnosen
Hos pasienter med meniskskader, vil som regel en erfaren kliniker stille denne diagnosen etter en undersøkelse og en prat om symptomer og hvordan det startet. MR av kneet rekvireres deretter for å bekrefte at diagnosen er korrekt, og for å tydelig vise alvorlighetsgraden av skaden, og hvilken del av menisken som er skadet (3). Meniskskader blir klassifisert utifra hvor i menisken skaden er, og hva slags type rift/sprekk det er snakk om. Noen typer meniskskader tilheles bedre enn andre. Man ser for eksempel at meniskskader som ligger mer sentralt i leddet har mindre sjanse for å bli bra (5).
Før behandlet man ofte meniskskader operativt ved å fjerne hele eller deler av menisken. Nå vet man at både total og delvis fjerning av menisken har stor sjanse for å føre til artrose i løpet av fem til ti år etter operasjonen. Ved operasjon er nå målet og ta vare på så mye som mulig av menisken, og bare fjerne deler av menisken som ikke kan repareres (1, 5, 6).
Forskning for behandling av meniskskader viser nå at flere pasienter med meniskskader respondere best på behandling uten kirurgi (5). Kirurgi utføres nå for det meste på pasienter med meniskskader som er umulig å reparere fordi skadene er for komplekse, eller kneet for degenerativt (5).
Life Kiropraktikk utreder meniskskader
Life Kiropraktikk er et godt startsted dersom du mistenker at du har en meniskskade. Som kiropraktorer har vi god kompetanse på å utrede kneskader og kan hjelpe med rehabilitering eller videre henvisning ved behov.
Man vet også at meniskskader skaper store endringer i kneets leddsans (7). Dette er beskjedene som kommer fra kneet og forteller hjernen om bevegelsen i leddet. Dette er viktig for god kontroll av bevegelser av beinet. Som kiropraktor kan vi også behandle fot, ankel, hofte og bekken, og gi øvelser for å øke kontrollen på bevegelsene og belastningen beinet utsettes for.
Som ved de fleste muskel- og skjelettlidelser, kan kiropraktorer både hjelpe med både utredning og behandling. Vi kan rekvirere MR, henvise til ortoped og hjelpe med rehabilitering og behandling slik at resultatet blir best mulig uavhengig av om kirurgi er nødvendig eller ikke.
Kildehenvisninger
- Twomey-Kozak J. BS., Jayasuriya CT. PhD., Meniscus Repair and Regeneration: A Systematic Review from a Basic and Translational Science Perspective, Clinics in Sports Medicine, Jan 2020, Vol 39, Iss 1, pp 125-163. Kilde
- Sherman SL. MD., DiPaolo ZJ. MD., Ray TE. BS., Sachs BM. PT DPT OCS., Oladeji LO. MD MS., Meniscus Injuries: A Review of Rehabilitation and Return to Play, Clinics in Sports Medicine, Jan 2020, Vol 39, iss 1, pp 165-183. Kilde
- Lento PH., Venu A., Meniscal Injuries: A critical review, Journal of Back and Musculoskeletal Rehabilitation, Nov 2000, Vol 15, no 2-3, pp 55-62. Kilde
- Hare KB., Lohmander LS., Jullum Kise N., Risberg MA., Roos EM., Middle-aged patients with an MRI-verified medial meniscal tear report symptoms commonly associated with knee osteoarthritis, Acta Orthopaedica, 2017, Vol 88, Iss 6, pp 664-669. Kilde
- Scotti C., Hirschmann MT., Antinolfi P., Martin I., Peretti GM., Meniscus Repair and Regeneration: Review on Current Methods and Research Potential, European Cells adn Materials, 2013, Vol 26, Pp 150-170. Kilde
- Kyriakidis T., Verdonk R., Verdonk P. (2017) Current Concepts in Natural History of Meniscal Injury and Future Options in Meniscus Healing: Orthobiologics. In: Gobbi A., Espregueira-Mendes J., Lane J., Karahan M. (eds) Bio-orthopaedics. Springer, Berlin, Heidelberg. Link til bok her.
- Kaya D., Calik M., Callaghan M.J., Yosmaoglu B., Doral M.N. (2018) Proprioception After Knee Injury, Surgery and Rehabilitation. In: Kaya D., Yosmaoglu B., Doral M. (eds) Proprioception in Orthopaedics, Sports Medicine and Rehabilitation. Springer, Cham. Kilde
