Legghinnebetennelse er ikke forbeholdt toppidrettsutøvere, og kan også ramme mosjonister som driver med utholdenhetsidrett. Det kan være meget smertefull, og fører ofte til en tvungen reduksjon i treningsmengde. For idrettsutøvere kan det påvirke både prestasjoner og den generelle treningsmengden, fordi avlastning er essensielt for å bli bra fra dette.
Legghinnebetennelse gir smerte foran og innsiden av leggen. Det kan skje i ett, eller begge bein. Smerten fra legghinnebetennelse blir ofte verre med høyere treningsmengde. Det er ofte verst når man starter aktiviteten, og kan avta litt når man blir varm. Typisk sett, får man også vondt på morgenen etter aktivitet, og dette bedres som regel utover dagen. I inaktive perioder blir smertene bedre. Kun ved alvorlig og kronisk legghinnebetennelse kan man få smerte ved avslapping (1).
Risikofaktorer for legghinnebetennelse
Man ser at kvinner får legghinnebetennelse oftere enn menn. Det antas at dette kan være på grunn av de anatomiske forskjellene mellom de to kjønnene (2). Selv om den presise årsaken til legghinnebetennelse er fortsett uklar, har de kartlagt andre risikofaktorer. Disse inkluderer (3,4):
- Høy vekt
- Tidligere løpeskader
- For mye trening
- Trening på hardt
- Dårlige sko
- Ubalanserte muskler rundt ankel
- Økt bevegelsesutslag i utover-rotasjon av hofte
- Nedfalt indre fot bue
Hva skjer ved legghinnebetennelse?
Legghinnebetennelse skjer fra repetert stress som er større enn kroppens kapasitet til reparasjon. Dette fører til små skader der hvor muskler fester seg til leggbeinet, noe som igjen fører til inflammasjon av beinhinnen. Selv om beinstruktur er hardt, og man ikke selv føler at leggen bøyer seg, så tillater beinstrukturen noen grader med bøying av leggbeinet ved belastning. Enkelte forskere mener denne bøyingen som skjer i leggbeinet også er involvert i å skape irritasjonen av beinhinnen (1).
Behandling av legghinnebetennelse
Hovedmålet ved behandling av legghinnebetennelse er å redusere smerter, og hjelpe pasienten med å gjenoppta aktivitet uten forverring av symptomer. I den første, akutte fasen, er hvile og avlastning essensielt. Å bruke is på det smertefulle området anbefales også ofte (1,5). Mange velger også å bruke betennelsesdempende medisiner i denne første fasen. Når avlastning har redusert den verste smerten, velger noen å forsøke trykkbølgebehandling for å fremskynde bedringen (1).
Når smertene har avtatt, må man gradvis begynne å introdusere aktivitet. I denne fasen er det utrolig viktig å ha god belastningskontroll. For idrettsutøvere anbefaler vi alltid å føre treningsdagbok slik at man lettere kan sammenligne treningsvolum og symptomer. Samtidig må man være påpasselig med riktig sko, mykere eller variert underlag og ha god funksjon i ledd og muskler i føtter, hofter, bekken og rygg (1,4). Dersom pasienten er overvektig, vil vektreduksjon også være viktig for å forhindre tilbakefall. Selv om legghinnebetennelse kan være en meget tidkrevende diagnose, blir de fleste bedre med konservativ behandling. For de som ikke oppnår godt nok smertelette og funksjonsbedring med dette, kan kirurgi vurderes (1).
Life Kiropraktikk behandler legghinnebetennelse
Life Kiropraktikk er et godt startsted dersom du tror du har legghinnebetennelse. Kiropraktoren vil først og fremst stille en diagnose ved å undersøke deg og spørre deg om symptomer og belastning. Deretter gir vi råd om avlastning og veileder en gradvis tilbakegang til provoserende aktivitet når du er klar for dette. Frem til du er klar for å gjenoppta normal aktivitet, undersøker og behandler vi funksjonen i føtter, hofter, bekken og korsrygg. Dette kan innebære rehabiliterende øvelser for å styrke eller øke bevegelighet, eller mobiliseringer og manipulasjon av føtter, hofter, bekken og korsrygg. Hvis pasienten ønsker, kan trykkbølgebehandling inkluderes i denne fasen. Dersom bedringen uteblir, kan vi henvise videre til ortoped,
Legghinnebetennelse er en tidkrevende diagnose, men pasienter som er flinke med behandling, belastningsstyring, skotøy og vektreduksjon kan få et godt og varig behandlingsresultat.
Kildehenvisninger
- Alfayez SM, Ahmed ML, Alomar AZ. A review article of medial tibial stress syndrome. J Musculoskelet Surg Res [serial online] 2017 [cited 2020 Feb 24];1:2-5. Available from: Kilde
- Edama M., Onishi H., Kubo M., Takabayashi T., Yokoyama E., Inai T., Watanabe H., Mashimoto S., Koga Y., Kageyama I., Gender differences of muscle and crural fascia origins in relation to the occurence of medial tibial stress syndrome, Scandinavian Journal of Medicine & Science in Sports, Feb 2017, Vol 27, iss 2, pp 203-208. Kilde
- Reinking MF. PT PhD SCS ATC., et al., Medial Tibial Stress Syndrome in Active Individuals: A Systematic Review and Meta-Analysis of Risk Factors, Sports Health: A Multidisciplinary Approach, Oct 2016, Vol 9, Iss 3, pp 252-261. Kilde
- Cook, Nathan and Srolovitz, Alexa, «Treatment Interventions for Medial Tibial Stress Syndrome» (2018). Thinking Matters Symposium. 143. Kilde
- Amin I., Moroz A. (2017) Medial Tibial Stress Syndrome (Shin Splints). In: Kahn S., Xu R. (eds) Musculoskeletal Sports and Spine Disorders. Springer, Cham. Kilde
